Innledning
Denne gruppeoppgaven er en obligatorisk innleveringsoppgave i faget SOS6501 – Teknologi, verdiskapning og samfunn, høsten 2007.
Faget inngår som del av Mastergradsutdanningen på NTNU Videre innenfor Organisasjon og ledelse.
Det er ikke ønskelig at at oppgaven skal telle med i den enkeltes sluttkarakter i faget.
Oppgaven er besvart av Dag Finne, Monica Berdahl og Rune Sørbø?
1- Hva er Enterprise 2.0?
Andrew MacAfee har en definisjon:
Enterprise 2.0 is the use of freeform social software within companies.Med freeform social programvare mener han programvare som er : most or all of the following:
- Optional
- Free of up-front workflow
- Egalitarian, or indifferent to formal organizational identities
- Accepting of many types of data
Sosial betyr at det er alltid en ( eller flere ) person i den andre enden, med web 2.0 applikasjoner er det mennesker som interagerer og står for innholdet, mens teknologien står for bokføringen.
Dette var den første definisjonen han kom med, den har han senere revidert:
Enterprise 2.0 is the use of emergent social software platforms within companies, or between companies and their partners or customers.
Eksempler på Enterprise 2.0 :
- DrKW's internal blogs and wikis ( DrKW er en investerings bank)
- Rite Solutions' prediction markets
- Enterprise tagging
- R&D departments' use of Innocentive to find solutions to problems that have been stumping them.
- MK Taxi's ability to connect mobile phone users in Tokyo directly to the driver of the cab closest to them, bypassing the dispatch center altogether.
- Employee blogs like this one
I forbindelse med denne definisjonen presiserer han også hva han mener ikke inngår i begrepet Enter prise 2.0:
- Wikipedia, YouTube, Flickr, MySpace, etc. These are for individuals on the Web, not companies. Some companies use sites like YouTube for viral and stealth marketing, but let's explicitly put these activities outside our definition of Enterprise 2.0.
- Most corporate Intranets today. As discussed earlier, they're not emergent.
- Groupware and information portals. Again, these tools don't facilitate emergence, although this may be starting to change. Groupware and portals also seem to be less freeform than the Web 2.0 technologies now starting to penetrate the firewall.
- Email and 'classic' instant messaging, because transmissions aren't globally visible or persistent. Some messaging technologies do ensure that contributions are persistent.
Stuart Eccles mente Enterprise 2.0 ville være om:
1. Delivering all off the company information as addressable discoverable sources.
2. Allow custom mash-ups of this information on a user-by-user basis
3. Identity services will stretch across this information seamlessly
4. Rich dynamic user interfaces for employees powered by Flash and AJAX
5. Customised RSS feeds delivered to desktops
6. Low integration price points delivered by extremely losely coupled services
7. Custom business processes applications continuely developed in low-cost technology such as RoR accessing consolidated data services
8. Unstructured information dissected by collaboration and social services such as tagging
9. Data exposure of all employees thinking and analytic environment through eventing and blog integrations.
and probably everything i havn’t thought of.
I think the first step is the use of RSS in the Enterprise. Imagine all the contacts and leads in a CRM delivered to Outlook 12 and managed through SSE, it won’t matter if your CRM is internal or a hosted solution. The SSE/SLX exensions is going to be big for creating an integrated Enterprise2Desktop and someone will make a lot of money for someone creating a SSE-bus to existing Enterprise applications.
Med disse definisjonene som bakgrunn er min forståelse av Enterprise 2.0 at dette er et verktøy som tillater dynamisk arbeidsform.
Eks:
Det vil være fellesområder for prosjektgrupper som alle på gruppen har tilgang til og alle kan gå inn og redigere og legge til sitt eget arbeid.
Kunder kan gå inn på sine områder hos leverandører og se på tilbud som er under utarbeidelse og i tillegg legge til sine endringer.
Ansatte legger inn sine innspill på dedikerte områder og dette vil være enkelt tilgjengelig for de overordnede.
I stedet for å sende ut fellesmail til alle ansatte kan ledelsen legge inn kunngjøringer på intranettet som sjekkes jevnlig av de ansatte ( for min egen del har prosjektgruppen som jobber med intranettet lagt denne som startside for alle ansatte og vi kommer først til siden med nyheter.)
Felles for flere av de sosiale programvarene ; blogger og wikier er at de er enkle å ta i bruk og det kreves ikke mye datakunnskap. Man kommer til et ferdig oppsett som bare er å fylle ut etter eget ønske. Dette gjør også teknologien mer tilgjengelig for alle.
Sider som Facebook og Linkedin gir mulighet til nettverksbygging og sosiale interaksjoner som overgår hva som er fysisk mulig å få til i Real Life uten rimelig store kostnader. Man kan holde kontakten med mennesker langt unna og finne igjen folk man har truffet tidligere. I motsetning til for eksempel msn så krever det ikke at begge sitter på nettet samtidig, noe som gjør det enklere å forholde seg til andre tidssoner. Ved å lage egen profil vises den informasjonen du ønsker at folk skal få om deg.
2- Hvor kommer uttrykket fra?
MacAfee trodde han var den første til å komme med en uttrykket Enterprise 2.0, men det viser seg at Internet consultant Stuart Eccles posted about 'Enterprise2.0' kom med et innlegg om dette fenomenet den 20 februar 2006, mens MacAfee kom med sitt innlegg den 24 mars 2006.
For begge så er dette en videreutvikling av begrepet Web 2.0 og da med tanke på bedrifter og ikke enkelt personer. Det er en videreutvikling av måten man benytter internett, intranett og andre programvare plattformer på. Vi har beveget oss bort fra det at internett ofte var til å hente informasjon fra. Nå er enkeltpersoner og bedrifter med på å bygge ut sine egne sider og legger ut egen informasjon.
Web 2.0: ( hentet fra Wikipedia)
Web 2.0 refers to a perceived second generation of web-based communities and hosted services — such as social-networking sites, wikis and folksonomies — which aim to facilitate collaboration and sharing between users. The term became popular following the first O'Reilly Media Web 2.0 conference in 2004.[1][2] Although the term suggests a new version of the World Wide Web, it does not refer to an update to any technical specifications, but to changes in the ways software developers and end-users use the web
Det er i det hele tatt snakk om en mer brukerstyrt utgave av internett.
I dag så lager vi egne profiler på bla Facebook hvor vi også kan legge inn bilder og videoer samt linker til det vi er interessert i .
Vi kan sende inn bilder og video klipp til bla aviser og vi bestemmer selv hvilke artikler vi vil ha tilsendt.
Annonsører legger inn sine annonser på brukeres nettsider etter hva brukeren har vist interesse for.
3- Hvilken nytte/ hvilke utfordringer gir dette for brukere?
Ettersom dette implementeres i arbeidslivet stiller det krav om kunnskap om bruk av teknologien til brukerene. De som ikke klarer å tilpasse seg den teknologiske utviklingen vil slite i arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere vil ta det for gitt ( og gjør det allerede i dag ) at man har et visst kunnskapsnivå når det gjelder bruk av digital teknologi. Dette vil også gjelde for industriarbeidere. Når kunngjøringer gjøres enten via mail eller på intranettet gjør det at man må kunne bruke dette for å tilegne seg nødvendig informasjon.
Om resepsjonisten ikke sitter i bygningen, men på den andre siden av jorden så gjør det at man ikke kan gå og fysisk henvende seg til denne, men må ta kontakt på andre måter.
På min arbeidsplass i den farmasøytiske industrien benyttes det i dag fellesområder på servere hvor man kan få tak i all nødvendig informasjon/ alle nødvendige skjemaer. Dette ekskluderer en del arbeidstakere som per i dag ikke klarer å finne fram til disse områdene. For disse må man også ha papir kopier tilgjengelig.
For de som kan benytte seg av dette så betyr det at vi vet hvor vi kan finne ting, det er ikke noe behov for å lete etter papirer eller vente til noen kan hjelpe oss, all nødvendig informasjon er ( lett) tilgjengelig.
Prosjekter blir enklere å gjennomføre om alle prosjektdeltagere har tilgang til de samme dokumenter og alle kan gå inn og gjøre endringer på arbeidsområdet når man har tid til rådighet. Man er ikke så avhengig av å finne en tid som passer for alle for å utarbeide et dokument. En kan begynne og de andre fortsetter når de har anledning. Det vil frigjøres tid som tidligere gikk med til møteaktivitet.
For en del type jobber vil denne teknologien i større grad gjøre de ansatte uavhengige av hvor de er når de utfører jobben, man kan jobbe hjemmefra eller når man sitter på toget, eller når man er på reise. Dette gjør også at man alltid er tilgjengelig for oppdragsiver/ kunder. Det at man kan jobbe når det passer og hvor som helst, bare det er internett tilgang, er positivt, men det stiller også krav til arbeidstaker i forhold til privatliv, man må kunne sette grenser. Det at man er tilgjengelig bestandig bør ikke bety at man er på jobb 24 timer i døgnet.
Det krever også at man som arbeidstaker har et strukturert forhold til å gjøre jobben ferdig i tide. Det at man ikke trenger å være på jobben for å gjøre jobben krever også at det er full tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, arbeidsgiver kan ikke sjekke om man faktisk har jobbet de timene man skal, på den annen side så er det jo at jobben har blitt tilfredsstillende utført til rett tid som er det viktigste.
En av de største utfrodringene med den nye teknologien er for min egen del ( og sannsynligvis noen andre også), det å sette seg inn i og begynne å bruke den. Det kan være krevende å finne ut av hva man skal bruke den og ikke minst hvordan man best kan gjøre nytte av den. Ser vi ikke behovet med en gang så er det også vanskeligere å finne noen grunn til å bruke tiden vår på ukjent teknologi og tankegang. Det enkleste er jo å fortsette med de verktøy og arbeidsmetoder vi kjenner.
4- En analyse av hvilke konsekvenser utviklingen mot enterprise2.0 har for egen virksomhet
Bakgrunn
Sosial programvare virker nedenfra og opp. Folk melder seg på systemet (for eksempel ved å laste ned en IM-klient og registrere en ID der) og skaper så kontakter gjennom personlige valg og handlinger (jeg legger deg til min kompisliste og du velger å fjerne meg fra din).
Tradisjonell programvare former forholdet mellom folk og grupper fra toppen nedover. I en bedriftssammenheng er det vanskelig å forestille seg at en person kan unngå å være tildelt medlemskap i top-ned-grupper, slik som din arbeidsgruppe, din avdeling, budsjettkomiteen, osv. Etter hvert vil mer sofistikert programvare utnytte mer informasjon i slike kontaktsystemer – venner av venner, digital status basert på hvor aktivt du deltar, karaktergivningsfunksjoner og liknende. Og slik ny programvare vil støtte David Weinbergers ønske om at grupper skal kunne formes og selvorganiseres, fremfor å få en struktur og organisasjon presset på seg.
Blogging er et godt eksempel på denne dynamikken. Gruppeaktiviteten i forbindelse med blogging oppstår på mange måter. Skribenter publiserer sine tanker, andre kommenterer og stadig flere melder sine synspunkter. På samme måte starter sosial programvare med individene. Folk tar utgangspunkt i sine interesser, fordommer og kontakter, og disse blir reflektert i sosiale relasjoner, og fra meningsutvekslingen dannes det et nettverk av grupper. Så legger blog-utviklerne til mer funksjonalitet slik at blogger støtter denne gruppekommunikasjonen. Et eksempel er blog-konseptet Trackback – en teknologi som automatisk legger til referanser til andres blogger hvis de kommenterer noe du har skrevet.
Tradisjonell gruppevare setter gruppen, organisasjonen og prosjektet først, og individet i passasjersetet. Som medlem i en Lotus Notes-gruppe for eksempel, vil du få spesifisert tilgang til spesifiserte typer informasjon, basert på administratorens innstillinger. Det handler om kontroll, det presser de generelle betingelsene på hvert individ. Individet blir fragmentert mellom en rekke uintegrerte gruppeidentiteter. Det faktum at du er involvert i andre grupper, at du har en lang historie i disse gruppene, er underordnet det bestemte målet med gruppa, hva det nå måtte være.
Sosial programvare reflekterer essensen av folks personlige samhandling. Det handler ikke om kontroll, men om evolusjon. Folk i personlig kontakt, som søker egne mål i kontakten og påvirker hverandre. Men det finnes ikke et enkelt klart definert prosjekt. Det er en kravlende verden med tentakler i mange retninger, hvor sosial kontakt kan bre seg og påvirke, fra det individuelle til en gruppe, til mange grupper og til slutt hele universet, eller i det minste den lille delen som bruker Internett.
Noe av det mest fascinerende er kanskje måten sosial programvare endrer gruppedynamikk – på tvers av tidssoner eller i samme rom. Sosial programvare vil ha en kjempeinnflytelse på hvordan bedrifter tilnærmer seg markedet sitt. Så de essensielle elementene i sosial programvare vil bli bygd inn i mer konvensjonelle programvareløsninger, og endre måten samarbeid og kommunikasjon blir styrt innen og på tvers av selskaper, og til slutt forandre måten selskaper selger og kommuniserer med kunder.
(Working model 2003)
Det har vært en eksplosjonsartet vekst i antal brukere på slike arenaer. Fjesboken ”Facebook” har doblet antal brukere siste år (juli 06-juli 07) og har på globalt basis om lag 38 mill brukere og er verdsatt til over 100 milliarder kroner. Microsoft er svært interessert i å kjøpe seg inn. Den som er markedsleder i dag er MySpace med sine 105 mill brukere.
Drivkreftene bak en slik formidabel vekst i antal brukere kan være mange, men et viktig moment ser ut til å være det enkelte individ sin iboende kraft om å skape sitt sosiale og faglege nettverk på det store nettet. En meningsutvekslende arena av en slik dimensjon har tidligere kanskje ikke vært teknologisk mulig. Omfanget omslutter alle tenkelige tema og interesser. Den faglige og profesjonelle delen er ikke noe unntak.
Bedrifter registrerer at dette engasjerer og sysselsetter de ansatte utanom arbeidstid. De fleste arbeidsgivere har til denne tid hatt et bevisstløst forhold til dette, men er etterhvert i ferd med å stille skarpt og fokusere på Enterprise2.0 fenomenet.
Store verksemder som Statoil og Hydro har observert dette i lengre tid. Til tross for at de har tilrettelagt for faglige forum med blogger og diskusjonsgrupper, søker de ansatte til meningsutveksling på den globale arena. I verste fall kan dette føre til at konfidensielle bedriftsdata havner på det åpe nett.
Tilsvarende utfordringer er det for søke bedriftsinternt i oppdaterte CV’er som skal gjøre det lettere å sette sammen ekspertise i viktige prosjekter og stillinger. Ofte er både CV og blogg er oppdatert på det store nettet, mens det bedriftsinterne nettet er preget av fraværende, feilaktige eller utdaterte data.
5- En analyse av ulike utfordringer knyttet til enterprise2.0
Organisasjon og kommunikasjon
Stadig flere høgteknologiske bedrifter har fått dette på dagsorden og ser at en kombinasjon av åpen og lukket informasjon (firmasensitive data) kan være aktuell?
Euan Semple hevder det er avgjørende å stimulere ansatte til å drive teknologibruken fram. Mange har fått erfare at dette tvinger seg fram uansett hva bedriften legger opp til. Han framhever tre hovedmomenter til implementering av Enterprise2.0 i bedrifter;
1- Ikke gjør noe, dine smarte ansatte vil gjøre det for deg!
2- Ikke stå i veien, men legg til rette for at dette blir mulig innenfor brannmuren!
3- Hold energinivået oppe, involver de som ønsker alternativ 1 til å bistå de som er i gang med pkt 2
(Euan Semple 2007)
IKT - sikkerhet og kompetanse
Et sikkerhetsaspekt er naturligvis de ansatte som forvalter, skriver ned og bearbeider kunnskap i sine hoder. Det forutsettes at de fleste har en forestilling om hva som er gradert informasjon og hvordan dette håndteres. Dette er en del av hele bedriftskulturen og endrer seg ikke om det blir et plattformskifte innenfor programvare. Selv om det er bruk av ulike typer teknologi som faks, kopimaskiner, USB lagringsenheter eller e-post har samtlige en bevisst holding til rutiner for informasjonshåndtering.
Denne grunnleggende oppdragelsen taler til fordel om at ansatte innehar en tillit fra arbeidsgiver til også kunne bruke Enterprise2.0 teknologi.
Sikkerhet er likevel svært viktig. Blogger og andre arenaer med sosial programvare er i utgangspunktet åpne for alle.
(Andrew McAfee)
Noen karakteristikker på den "gamle og den nye tid"
| Enterprise 1.0 |
Enterprise 2.O |
Hierarchy
Friction
Bureaucracy
Inflexibility
IT-driven technology/ Lack of user control
Top down
Centralized
Teams are in one building/ one time zone
Silos and boundaries
Need to know
Information systems are structured and dictated
Taxonomies
Overly complex
Closed/ proprietary standards
Scheduled
Long time-to-market cycles |
Flat Organization
Ease of Organization Flow
Agility
Flexibility
User-driven techology
Bottom up
Distibuted
Teams are global
Fuzzy boundaries, open borders
Transparency
Information systems are emergent
Folksonomies
Simple
Open
On Demand
Short time-to-market cycles |
(Enterprise2.0)
Dersom ansatte blir motivert og bedriften stiller med en klar redaksjonell profil på informasjonsmeddelelse, kan dette trolig bidra til det beste for implementering av Enterprise2.0. Individet kan bygge videre på sine åpne sosiale arenar og samtidig innlemme sitt fag som ein naturleg del av dette. Grensene mellom arbeid og fritid viskes ut, og implementering av Enterprise2.0 kan på denne måten tilføre ekstra ressurser til selskapet.
Referanseliste
| Ref i tekst |
Forfatter, Tittel, Forlag/Utgiver, Årstall |
URL til referanse
|
| (Working model 2003) |
Ukjent - leder for A Working Model, Er du klar for sosial programvare?, idg.no, 2003 |
http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article23124.ece
|
| (Euan Semple 2007) |
Euan Semple, The 100% guaranteed easiest way to do Enterprise 2.0?, blogg, 2007 |
http://theobvious.typepad.com/blog/2007/03/the_100_guarant.html |
| (Andrew McAfee) |
Andrew McAfee, Enterprise 2.0 Insecurities, 2006 |
http://blog.hbs.edu/faculty/amcafee/index.php/faculty_amcafee_v3/enterprise_20_insecurities/ |
| (Weinberger) |
David Weinberger |
http://en.wikipedia.org/wiki/David_Weinberger |
| |
|
|
| (Trackback) |
Begrep - Track |
http://en.wikipedia.org/wiki/Trackback |
| (push-pull) |
push-pull |
http://en.wikipedia.org/wiki/Push-Pull_strategy |
| (B2B) |
B2B |
http://en.wikipedia.org/wiki/B2B |
| (Enterprise2.0) |
Leverandører av enterprise2.0 |
www.enterprise2conf.com/about/what-is-enterprise2.0.php |
| (wikipedia) |
Wikipedia sin definisjon av Enterprise 2.0 |
http://en.wikipedia.org/wiki/Enterprise_social_software |
| Stuat Eccles |
Om Enterprise 2.0 |
http://www.liverail.net/articles/2006/02/20/enterprise2-0 |
| |
|
|
| |
|
|
Comments (0)
You don't have permission to comment on this page.