Besvarelse i eksamen sos6501 for Monica Berdahl og Dag Finne

 

Abstrakt

I besvarelsene under skal vi drøfte og forklare drivkrefter i utviklingen mellom samfunn, økonomi og teknologi. 

 

Trender, moter diller og svingninger har preget oss til alle tider.  Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal [28] sier at for å komme på sporet av noe stort -noe som ikke blir borte over natten, må vi lete etter indikatorer for megatrender . Dette begrepet rommer dypere endringer i sosiale, økonomiske og kulturelle mønstre.

En indikator kan være et tydelig spor eller uttrykk. Utfordringen ligger i å avdekke de som er varige.

 

---

---

Å forutsi utviklingen betyr å kunne gripe det som er sannsynlig, men ikke så synlig.

(Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal)

 

Samfunnet har en tendens til å representere en livs- og forståelsesform særegen for hver tidsepokene menneskene har vært igjennom. Konsekvensen av neste omdreining på evolusjonshjulet, mot en gjennomgripende digital hverdag, kan såvidt skimtes.

 

Sosial programvare og aktiv deltagelse i globale nettverk griper sterkt om seg gjør innhogg i hver brukers tilmålte tid.

 

 

 

 Deloppgavene under tar for seg ulike innfallsvinkler og fenomener som er i ferd med å endre kommunikasjonsformer, maktutøvelse og inntog fra kommersielle aktører.

Forklar hvorfor Facebook har fått en så stor vekst på kort tid. I forklaringen skal du bruke fagtermer fra kurset.

1. Fenomenet fjesbok

Hva er fenomenet fjesbok?

 

 

Facebook er en sosial nettverksside hvor folk kan kommunisere med venner og kjente og utveksle informasjon.

 

Siden ble lansert 4 februar i 2004, av Mark Zuckerberg.   Det var da en side for studenter ved Harvard College. Etterhvert ekspanderte dette til å inkludere andre skoler/univeristeter i Boston området, og deretter alle andre Ivy League skoler i løpet av 2 måneder.  I løpet av det neste året ble mange universiteter raskt inkludert og deretter ble nettsamfunnet tilgjengelig for all med en email adresse fra universiteter over hele verden. Senere ble det intiert nettverk for high schools og store firmaer.  Fra 11 september 2006 ble det åpnet for alle brukere som har email adresser, kun begrenset utifra alder. 

 

I dag kan brukere velge å knytte seg til ett eller flere nettverk etter ønske. Disse nettverkene kan være i forbindelse med skoler man har gått på/ går på, arbeidssted eller geografiske regioner.

 

I oktober 2007 hadde nettstedet det høyeste antall registrete brukere blant college-fokuserte sider  med over 42 millioner aktive medlemmer fra hele verden og det er forventet 60 millioner brukere ved årsskifte.

 

På ett år, fra september 2006 til september 2007 har nettstedet gått fra en rangering på 60 plass til 7 plass over mest besøkte nettsted, og det var nettsted nummer 1 for bilder i USA, med over 8,5 millioner fotoer opplastet daglig.

 

Navnet på nettsiden referer til skolenes årbøker som blant annet amerikanske college gir ut til studenter, fakulteter og ansatte som en måte de kan bli kjent med andre mennesker på universitetet.

 

 

Nettsiden er gratis å bruke og tjener penger på annonser og grupper som har sponsorer.

(kilde: Wikipedia)

 

Brukere lager profiler som ofte inneholder bilder og lister over interesser, man kan utveksle private beskjeder, tilsvarende vanlig email, eller man legger igjen mer offentlige beskjeder på andre brukeres profiler.

 

Nettstedet er bygget opp på en måte som gjør at den informasjonen du legger ut er synlig for de du vil skal ha tilgang til det.

 

For at andre skal ha tilgang til profilen din må de være venner av deg, dvs at de må sende et ønske til deg om å være venner som du så velger om du vil akseptere.  Du kan også velge at de har begrenset tilgang til profilen.  De som ikke er venner har kun adgang til å se at du er medlem av Facebook og vil få opp et bilde avdeg hvis du har lagt ut det.  De kan også se hvor mange og hvilke venner du har om du ikke har begrenset det i profilen din.

 

Private beskjeder kommer til innboksen din og er kun synlige for deg.  Beskjeder/ hilsener som legges på wallpost er synlige for alle som har tilgang til profilen din, det samme er alt annet du har der av bilder, hilsener og linker.

 

Facebook er først og fremst en nettside laget for å holde/ gjenoppta kontakt med mennesker du har vært i kontakt med tidligere eller er i kontakt med i dag.  Dersom folk registrere seg i nettverkene for skoler de har gått på og steder de har jobbet, så er det enkelt å finne frem til tidligere kolleger og klassekamerater.

 

Det foregår også en del nettverksbygging på den måten at du får kontakt med vennene til dine venner.

 

Facebook registrerer kontaktene du har på den mailadressen du bruker når du registrere deg og gir deg en tilbakemelding på om noen av kontaktene dine er registrert der inne.

 

 

 

2. Bakgrunn

I denne besvarelsen skal vi studere nærmere hvilke faktorer som har gitt Facebook en slik sterk posisjon i Norge.

 

Den store veksten til Facebook i Norge, og andre land kan  til en stor grad forklares med at vi nå har fått ett verktøy til å søke opp folk vi har hatt kontakt med tidligere, på en enkel måte.  Du går inn på de aktuelle nettverkene og finner de du ønsker å ha kontakt med. Da er det opp til den andre parten om de også ønsker denne kontakten.  På denne måten er det enkelt å finne igjen folk man av forskjellige grunner har mistet kontakten med.  Facebook ble laget primært for folk som kjenner, eller har kjent, hverandre ikke som en dating side.

 

Det er gratis å registrere seg og det eneste kravet er at man har en emailadresse.  De fleste registrerer seg fordi de kjenner andre som allerede er aktive i nettsamfunnet, eller fordi man har sett litt der inne og har oppdaget at noen man kjenner er aktive.

 

Det er en form for kontakt som til forskjell fra for eks msn ikke krever at man er der samtidig, det er bare å legge inne en beskjed så kan man svar når man har tid.

Dette gjør det også lettere å ha kontakt med folk som bor andre steder i verden, fordi man ikke er avhengig av å forholde seg til tidsforskjeller.

 

En annen grunn til den sterke posisjonen er måten profilene er bygget opp på.  Du kan legge ut bilder av deg selv, dyrene dine og annet som interesserer deg. Man legger ut linker til morsomme/ interessante ting/ klipp o.l Med status fuksjonen forteller du folk hvor du er og hva du gjør, du viser hvilket humør du er i og gir folk en følelse av hvordan livet ditt er.

Facebook er på mange måter en innbydelse til kikkeren i mennesker.

 

Det er enkelt å søke opp grupper for alle mulige sære, eller mindre sære interesser. Det er også en enkel måte å spre budskap på . Et eksempel er rød t skjorte for burma aksjonen som var for noen uker siden.  Der ga man informasjon og samlet mennesker ved hjelp av Facebook.

 

 

 

3. Teknologi

    

   Facebook Markup Language( FBML) er en variant av HTML med noen elementer fjernet. Det tillater Facebook applikasjons programmerere til å , til en viss grad, skreddersy utseende til deres applikasjoner.  Det er spesifikasjonen til hvordan man skriver koder til innjoldet slik at Facebooks servere kan lese og publisere disse, man vil trenge i sin Facebook - spesifikke tilførsel slik at Facebook's system kan analysere innholdet ditt ordentlig og publisere det slik du ønsker.

    

   'You set the FBML for a profile box by calling profile.setFBML through the API. The FBML is cached on Facebook's server until profile.setFBML is called again through a canvas page. The official FBML documentation is now hosted on the Facebook Developers Wiki.'

    

   FBML vil se ut omtrent som dette:

    

   <input type="hidden" name="fb_sig_profile" value="1160"/>
   <input type="hidden" name="fb_sig_user" value="1160"/>
   <input type="hidden" name="fb_sig_session_key" value="b12d7f73fc47536b32e89e-1160"/>
   <input type="hidden" name="fb_sig_time" value="1176705186"/>
   <input type="hidden" name="fb_sig" value="773af1263c2b7bade7958e6b58d3152f"/>

   Modell av domenet:

   For å se en større versjon av denne figuren følg linken: her

   (hentet fra wikipedia )

4. Verdi og vekst

   Facebook har gitt beskjed om at de har opprettet et fond på 10 millioner dollar, som skal fordeles på personer med ideer om innovative Facebook-applikasjoner, ifølge Reuters (NR Ravnaas 2007).  

          BBC har kommet medd 15 grunner til at Facebook er verdt 15 milliarder dollar (E24 2007):

 

 1. Nettsamfunnet har tatt fullstendig av det siste året. I dag har Facebook mer enn 50 millioner brukere over hele verden.

 

Med daglig vekst på 200.000 nye brukere vokser nettsamfunnet raskere enn hovedrivalen MySpace, som eies av mediemogulen Rupert Murdoch, USAs 33. rikeste mann.

 

2. Gjennomsnittsbrukeren tilbringer 3,5 timer på Facebook ukentlig. Også her blir MySpace slått.

 

3. Facebook er det hotteste av det hotte innen Web 2.0. Det gjør at selskapet er like pop blant både nerdene og vanlige surfere.

 

 

4. Facebook-innbyggerne er rikere både i penger og kulturell kapital enn MySpace-brukerne, ifølge amerikansk forskning. De kommer

fra velstående rikere hjem og har høyere sannsynlighet for å ta høyere utdannelse i fremtiden. Det gjør Facebook svært populært blant      

annonsører.

 

5. Facebook-meldingen er den nye eposten. Man slipper spam og beskjeder fra folk du ikke kjenner.

 

6. Seksti prosent av brukerneer ikke-amerikanere. Det gir Microsoft enkel tilgang til et globalt annonsemarked.

 

7. Facebook er verdt femten milliarder dollar rett og slett fordi Microsoft sier det. Microsoft betalte 240 millioner for 1,6prosent av selskapet ved prosentregning finner vi totalverdien. Microsoft kjøpte Facebook etter en knallhard budkrig med Google.

 

 

 8. Alle store informasjonsbedrifter har laget eller skal lage egne programmer på Facebook. Man kan høre radio fra BBC, søke på Google eller se   YouTube-klipp ved å legge til en applikasjon på siden sin.

 

 

9. Britiske kontoransatte bruker 233 millioner arbeidstimer i måneden på Facebook. Annonsører når folk selv om de er på jobb.

 

10. De mest innovative software-utviklerne tiltrekkesav den enorme åpenheten, og samt muligheten til å nå millioner av mennesker ved et tastetrykk eller to.

 

 

11. På Facebook kan Microsoft drive "sosialannonsering", et voksende segment i reklamebransjen. Hver konto rommer mengder med informasjnon om brukeren, og annonsørene kan tilpasse reklamen etter interesser, alder, bosted, kjønn og liknende.

 

 

12. Status-funksjonen er en mye brukt og enkel måte å holde alle venner oppdatert på ståa i livet ditt.

 

 

13. Facebook har blitt en lekeplass. Programmer som Pirates, Zombies, Super Wall og Top Friends gjør at brukerne både leker og kommuniserer.

 

 

14. Facebook gjør at du kan blogge uten å være en "blogger". Dersom du har egen blogg, blir man gjerne ansett som streber, nerd eller en med for mye fritid.

 

 

15. Facebook er det nye internett: Da siden ble åpnet for eksterne programutviklere, dukket det opp utallige nye småprogrammer for nyhheter, bilder, chat og video. Nå behøver ikke brukerne å gå noe annet sted enn Facebook.

 

 Flere av disse punktene går på ''positive feedback'' som Shapiro og Varian omtaler i Information Rules, de sier at positive feedback gjør de sterke sterkere og de svake svakere, noe som leder til ekstreme utfall.[33]

 

Mennesker er til tider enkle, vi tyr til de stedene vi vet andre befinner seg. Vi vil finne ut mer om det vi leser om i media og det  som folk vi kjennner, anbefaler. 

 

Det gjør at så mange kommer til Facebook og det gjør at Facebook har hatt en enorm verdiøkning. Annonseplassering i Facebook kan styres av det folk legger ut på profilene og man kommer direkte til de kundegruppene som er interessante.

 

Den eksplosive veksten kan forklares med at nettsamfunnet ble åpnet for alle, det betød at antall potensielle brukere økte kraftig, og mange av disse potensielle brukere har benyttet seg av denne muligheten. Nettverkseffekter [34] , vi har større nytte av prosuktet jo flere som benytter seg av det.  Det sier seg selv at Facebook er mer interessant for brukerne, jo flere de kjenner/ eller kan blikjent med,  som er med.  

 

Måten profilene er bygget opp på har også stor betydning for hvor populært det har blitt, det at man kan dele videoklipp, bilder, musikk og alle plug in modulene som gir deg tilgang til andre tjenester.  Har du logget deg inn på Facebook har du tilgang til utrolig mye og du kan  vise vennene dinehvem du er, samtidig kan du holde deg oppdatert på dine favoritt nettsider med rss- feed. 

 

Konkurransesituasjon

 

En generelt preventiv situsjon mot konkurranse er i følge W. Brian Arthur Lock-In [16]. Konkurrenter vil kunne holdes utenfor i et marked som oppfattes som Lock-In, selv om situsjonen kanskje ikke er reell. Det kan skyldes at media og dominerende aktør opptrer og framstiller det slik. En mulig inntrenger kan oppfatte det som om det foreligger en alliansebygging og et samarbeid som gjør det vanskelig for konkurrenter å komme inn på markedet. Dersom kunde får en negativ opplevelse av en slik situasjon kan skifte av leverandør bli aktuelt.

 

Facebook er ikke markedsledende, men er svært sterk i enkelte markeder. Norge er ett eksempel på dette. MySpace, som er verdensledende fjesbok, har alliert seg med Google og deres satsning på Opensocial. Summen av disse fjesbøkene kan kanskje utvikle seg til oligopol som kan få likhetstrekk med en Lock-In situasjon. I ytterste konsekvens kan dette medføre prisøkninger som i første omgang merkes for annonsørene.

 

Carl Shapiro and Hal R Varian beskriver bytte av leverandør som switching cost. I dette ligger kostnader for både kunde og den nye leverandøren.

The total cost of switching = costs the customer bears + costs the new supplier bears [6]

Profit from current customer = total switching costs + quality/cost advantage [7]

 

Dersom forretningsapplikasjoner skal intergreres i sosial programvare vil tilbyders kostnader komme tyngre inn på vektskålen. Dette kan trolig medvirke til bedre integrasjoner basert på åpne standarder. 

 

Noen faktorer som medvirker til suksess

Manuel Castelles [22] beskriver 3 hovedelementer som preger konkurransesituasjonen; Frihet, Ekskludering og evne til Informasjonsbehandling.

Castells innleder sin bok med å hevde at kjernen i økonomi, sosiale, politiske og kulturelle aktiviteter er strukturert via internett og andre datamaskiner i nett. De som ekskluderes fra denne arena vil oppleve dette som en av de mest skadelidende tiltak for økonomi og kultur i et globalt perspektiv [23]. 

Frihet (ytringsfrihet)

Her veklegger han at det er en global arena for fri kommunisering innefor alle slags tema. Det som ligger bak og kan ha styrende funksjon er eier av infrastruktur. Dette kan resultere i overvåking og kontroll. På sikt vil det ikke være uvesentlig å ha kjennskap til hvem som eier de sosiale arenaer eller hvilke motiver og drivkrefter de har.

 

Ekskludering (tilgang)

Noen kan risikere å bli utestengt og det vil naturligvis bli oppfattet som en frihetsberøvelse og beslag i ytringsfrihet. En utestenglese kan oppstå dersom infrastruktur ikke er tilgjengelig, økonomiske eller institusjonelle vilkår ikke tillater det eller fordi det mangler digital dannelse for å delta.

 

Informasjonsbehandling (evne)

Her viser Castellas til hver enkelt av oss sine evner til kommunikasjonsbehandling og tilpassing mot nye former for formidling. Livslang læring er et av stikkordene for dette punktet. Ett delmål er å navigere til den søkte informasjonen, men neste delmål er å kombinere datafangst fra flere kilder og sette det i ny kontekst. Dette igjen henviser til oppdraglese i metode for læring som må inn med "morsmelken".

 

Frihet til ytring er selvsagt i store deler av verden. Sosial programvare kan også være en driver for å innføre dette i regimer som undertrykker folk. Men frihet kan også omfatte følelsen av å opptre og agere fritt uten at andre skal samle på personers digitale spor. Dersom markedskreftene medfører en utvikling med mer kontroll og tilnærmelser som gjør bruker beklemt, kan dette slå negativt tilbake på produktet. Facebook eier digitalt materiale på en suveren måte. Dette er en svært sterk kontrakt, men et tillitsbrudd tuftet på brukers data kan forårsake stagnasjon og rask masseflukt.

I dag er det omtrent 7000 tilleggsapplikasjoner til Facebook. Alt dette er fritt tilgjengelig, men om det på sikt kommer moduler som koster, kan dette oppfattes som ekskludering for brukere i lavkostland. Facebook kan risikere flykt om konkurrenter skulle unngå å ta seg betalt. Forretningssystemet vil kunne bety langt mer enn selve teknologien.

For at brukerene skal kunne føle høy grad av bruksverdi vil digital dannelse og livslang læring følge bruker. Dersom bruker kommer inn tidligst mulig i et enkelt og intuitivt system vil en jevn lærekurve trolig være minst avskrekkende. En strategi for hvordan tilleggsapplikasjoner skal utformes kan bidra til at Facebook sikrer et uniformt og forutsigbart brukergrensesnitt som holder på brukerne.

 

 

Hagel III og Singer er begge principals i McKinsey. De trekker fram tre forretningsområder de fleste bedrifter må håndtere. Det er Kunderelasjoner, Produktinnovasjon og Infrastruktur [24]. Disse spiller svært ulike roller i virksomheten og krever ansatte med ulik kompetanse for håndtering.  

Kunderelasjoner (stor kundebase)

Her fokuseres det på å skaffe kunder og yte service og bygge relasjoner som gjør at de ikke trekker over til konkurrenter.

 

Produktinnovasjon (beste løsning)

Her gjelder det å unnfange nye idéer og tilby dette som produkter, løsninger og tjenester til kunder. Det handler om å tilby det som gjør at kunden får de beste forutsetninger for drive sin forretning.

 

Infrastruktur (leveringsdyktig)

Målet med denne rollen er å sørge for at volumbaserte løsninger kan tilbys med minst mulig friksjon. Dette setter fokus på hvordan logistikk og lager struktureres.

 

Det er tydelig at Facebook ønsker å ha sterke kunde/bruker relasjoner. Tilrettelegging for at brukerne kan bidra med utviklingen har ført til utvikling av tilleggsapplikasjonene. Dette skaper sterke bånd og eiertilknytning for både bidragsytere og brukere. Applikasjoner med skadelige hensikter kom ut blant brukerne i 06 og Facebook må sørge for at de beskytter sine brukere som har gode hensikter.

Innovasjonen kan skje hurtig når hele verden får bidra. Dette kom godt fram etter orkanen Katrina som herjet stygt med New Orelans i 2005. 3000 utviklere gikk sammen om å lage programvare for å holde oversikt over savende og de som var funnet. Dersom Facebook kan tilby sosial programvare som hjelper næringslivet med basale funksjoner kan dette opne for dørene til en betalingsvillig gruppe. De private som har tatt teknologien i bruk vil kunne "selge" dette inn hos arbeidsgiver.

Gode funksjoner som er tilrettelagt for integrasjon med bedriftsinterne systemer kan trigge mange bedriftskunder. Implementering i bedrifter kan bli svært ressurskrevende om det må selges timer i tillegg. Skal en hel verden kjøpe samtidig blir det stor pågang på konsulenter. Urfordringen i infrastruktur er å strømlinjeforme volumbaserte løsninger til kunder med spesielle behov.

 

 

Bundling -unbundling og rebundling

Hagel III og Singer hevder videre at dette krever restrukturering av organisasjonene. De deler prosessen også inn i tre områder som et første steg på vegen for å restrukturere organisasjonen. En virksomhet kunne framstå som én enhet (bundlet) før den må deles opp (unbundlet). Til slutt må den settes sammen til en ny enhet (rebundling) for å best mulig tilfredsstille kundenes ønsker og krav. For å kunne fortusi hvilken bedriftsutviklingskultur som vil dominere viser de til retningen for internettselskaper. Nettselskapene som leder an kjennetegnes ofte med at de har store kundebaser og rikholdig informasjon om bruker. Begrepet som innføres for disse er infomediary- et selskap med omfattende og store kundedatabase som er i stand til å styre kommersielle aktiviteter mot denne gruppen.

 

Microsoft hadde 60 millioner kunder på DOS og lokket disse over til Windows95 med en billig oppgradering. For å friste til oppgradering ble det tilbudt en bundling med applikasjoner [15] . Facebook er på kort tid blitt en stor organisasjon og bundling har følgelig en kort historikk og har kanskje i mindre grad spilt noen rolle. Det kan uansett være viktig å vurdere hvilken økt betalingsvilje man kan få av å bundle varer eller tjenester [3]. Vi kan likevel hevde at de har posisjon som et infomediary. Kundebasen er formidabel og Microsoft har sett muligheten for å styre kommersielle aktiviteter mot denne gruppen.

 

 

Transaksjonskostnader

Andre faktorer som influerer er selve transaksjonskostnaden. All handel har det vi kan definere som transaksjonskostnader. De er et fenomen som først ble beskrevet av økonomer på 50- tallet, og som er blitt mest kjent gjennom Oliver Williamsons Transaction Costs Economics. Williamson har mange av sine ideer fra nobelprisvinneren Ronald Coase` arbeider. Krokan omtaler dette i 6 punkter [25].

- Søkekostnad                 ; sondering og utvalg av aktuelle kandidater, få oversikt over marked/leverandør/kunde.

- Informasjonskostnad    ; detaljerte undersøkelser, forsikringer og leveringsdyktighet.

- Forhandlingskostnad    ; vilkår, pris og tjenester knyttet til leveransen, auksjon, anbud eller priceline der kunde setter betingelser og forespør.

- Beslutningskostnad      ; reisekostnad og tid for å vurdere et utvalg.

- Evalueringskostnad      ; ressursbruk for å sjekke/verifisere at handelen er i samsvar med forventninger.

- Tvangskostnad             ; uenighet og etterfølgende gjennomgang/ettersyn endringsarbeid eller mulig rettsak.

 

Netthandel bidrar i svært stor grad til å senke disse kostandene. Koordinerings- og Relasjonskostnader kommer i tillegg og kan defineres mer som overhead kostander. Tilsammen omtaler Krokan dette som Institusjonskostnader. 

 

Dersom bruk av Facebook skjer i privat regi har vi en liten "institusjon" og relativt avgrensete transaksjonskostnader. Men selv en privat person kan oppleve migrering til andre systemer som tungvindt og bortkastet tid. Med høy institusjonskostnad og relativt lav gevinst ved flytting, vil kunde normalt forbli i ro hos sin leverandør.

 

Spill

James Paul Gee er professor ved Universitet i Wisconsin-Madison og har spesialisert seg på i hvilken grad spill påvirker læring. Dette opptar stadig flere som hevder at et slikt alternativ eller supplemet til tradisjonell læring kan stimulere elever og studenter. Han samler dette i en hypotese bestående av 7 punkter [26] som avgjør om et spill har tilstrekkelig designkrav for å få gjennomslag hos brukerne.

- Interactivity                                                        ; interaktivitet

- Customization                                                    ; tilpassning til brukerbehov

- Strong identities                                                 ; sterk identitet

- Well-ordered problems                                       ; tydelig definerte utfordringer

- Games are pleasently frustrating                       ; fornøyelig frustrasjon

- Games are built around the cycle of expertise   ; faglig nivå

- "Deep and "fair"                                                 ; realistisk og troverdig

 

Vi har nevnt at digital dannelse er avgjørende for å ta del i den teknologiske utviklingen. Med utgangspunkt i dette kan spill få en sterkere posisjon for å bedre læringskurven til brukere av sosial programvare i framtiden. Terskelen for å komme i gang er lav, men mulighetene ved å ta i bruk nye moduler (add-on) kan både læres og kanskje etterhvert fortjenes etter innsats. Særlig ferdighetsbaserte systemer (spill) kan være aktuelle dersom en bruker ikke skal tildeles adgang før kompetansen er i samsvar med fastsatte krav. 

Deloppgave 3

Microsoft har kjøpt en liten andel av Facebook, noe som verdsetter hele selskapet til om lag 15 milliarder dollar. Hva kan Microsofts motiv for dette kjøpet være, og hvilke betingelser tror du det er som følger denne avtalen? (Dette er ikke allminnelig kjent, så du må resonnere med utgangspunkt i din egen kunnskap, samt momenter du finner i lærebøker og andre aktuelle pensumsartikler.)

1. Bakgrunn

   Dag

   Microsoft har over lengre tid dominert markedet innenfor operativsystem og kontorstøtte-programvare. De gjorde også et forsøk på å kuppe utviklingen på internett for noen år tilbake. Dette feilet og de har tapt terreng innenfor nye markedsområder. Når søkemotor-markedet med Yahoo, AltaVista, Google m. fl tok av, startet etterhvert Microsoft utvikling av en egen søkemotor og portal for samling av online-tjenester. Etter mange års erfaring ser de at det kan være et godt alternativ å kjøpe seg inn i markeder. Særlig i vekstområder de selv ikke var innovative nok til å posisjonere seg i til rett tid.
    
   Figur 3.1 under viser et skjermbilde med funksjoner som er tilgjengelig i WindowsLive.
    

   Tidsfaktoren kan være svært avgjørende for suksess. Selv om Microsoft har "Spaces" som et alternativ til Facebook og andre konkurrenter, har de kanskje manglet den spesielle varianten med personifisert informasjon eller noe annet som trigget den store massen.

   Når fjesbok-industrien gjorde sine formidable rykk i markedet i 06/07 ble forspranget fort veldig stort. Microsoft har utviklet en tradisjon for å kjøpe seg inn i teknologier dersom dette er mer hensiktsmessig enn å fokusere på utkonkurrering. I 03 meldte de om en oppkjøpsaktivitet på 300 milliarder kroner.

    

   Kundebasen til Facebook er svært stor og inneholder mye informasjon om bruker. Microsoft har sett muligheten for å styre kommersielle aktiviteter mot denne gruppen. Det skjer i form av annonsering fra leverandører tilsvarende Googles modell.

    

    

2. Offisiell begrunnelse

   Dag

   Det foreligger pressemeldinger som grunngir motiv for oppkjøp og samarbeid. Hovedfokus fra Microsoft rettes mot annonsemarkedet og muligheten for å selge tilleggsprodukter omtalt som Add-on til brukerne av Facebook.

   (M Liedtke 2007)

   Making this investment and expanding this partnership will position Microsoft and Facebook to better take advantage of advertising opportunities around the world, and is a great win for not only for our two companies, but also our collective users and advertisers," said Kevin Johnson, president of the Platforms & Services Division at Microsoft. "We have partnered well over the past year and look forward to doing some exciting things together in the future. The opportunity to further collaborate as advertising partners is a big reason we have decided to take an equity stake, and is a strong statement of our confidence in the long-term economics of this partnership.

   (Pressrelease 2007)

    

   Facebook and Microsoft

   Microsoft and MSN have partnered with Facebook to connect advertisers with their ideal audience in a relevant way. Through Facebook, advertisers gain the essential tools to connect with the Facebook audience of mostly 18- to 34-year-olds.

    

   You Pay Only When Someone Clicks on Your Ad

   Microsoft search advertising is based on a pay-per-click cost model. This means that you specify your base bid, which is the maximum amount you’re willing to pay when someone clicks on your ad. Bids begin at $0.05 per keyword.

   (MS Face 2007)

    
   Dette viser at prosessen nok har pågått en god tid. Butikken var klar ved signering av avtale. Det er ingen grunn til å mistro at dette ikke er hovedinsitamentet til Microsoft og Facebook. Overdreven annonsering kan fort bli oppfattet som irriterende. Likeledes kan annonser innenfor brukers mest private sfære virke støtende i form av å være overvåket. Et tydelig annonse reglement kan virke avklarende og beroligende på bruker.
    
    

3. Andre grunner - er det en skjult agenda?

   Dag

   Microsoft har mange erfaring med antitrust og gjør det som er mulig for å unngå slike tiltaler. Vi kjenner foreløpig ingen antitrust saker når det gjelder sosial programvare. Det kan tenkes at Microsoft også vurderer dette når de går tungt inn annonsemarkedet. Noen suksessfaktorer [18] de er kjent for kan tenkes overført i samarbeidet med Facebook.

    

   Convenience                           ; styrking av sømløse løsninger, bruker slipper å skifte program/skjermbilde for å navigere til ønsket område.

   Fairness                                  ; kundeaksept for at Lock-In oppleves som rettferdig, fordi det er det beste på markedet.

   Technology development        ; sørge for at utvikling ikke stopper opp (DOS blokkerte pc markedet i mange år).

   Pricing                                     ; rabbaterte priser er vanskelige å heve.

   Ikke straff suksess og alle konkurrenter skal ha likeverdige vilkår.

    

   Microsoft vil trolig kunne argumentere lenge for at de har fått sin straff. De har informert om at de ønsker å integrere Office-pakken mot alle typer bedriftsinterne EDB systemer. Dette kan utløse synergien som løfter Facebook og Microsoft i markedet på grunn av Convenience. Tidligere har vi vært inne på suksesskriterier som innovasjon og infrastruktur. En integrasjon mellom Office og Facebook kan være et eksempel på en slik vinner.

    

   Det å være i front kan gi mulighet til å sette en standard (Waging a Standards War - Key assets in network markets) . Microsoft har gått i bresjen mange ganger og vunnet markeder på denne måten. Office-pakken har mange formater og protokoller med eksempler på dette. C Shapiro og H R Varian [12] har fokusert på 7 momenter som kan bidra til å kunne sette standard.

   - Kontroll over kundebase

   - IPR (Intellectual Property Rights)

   - Ha mulighet til å drive innovasjon

   - Ledende på teknologi

   - Produksjon basert på (eksisterende) standard

   - Styrking av komplementære produkter

   - Rykte og merkevare

    

   Microsoft er sterk på de fleste av disse punktene og har stor gjennomføringsevne. Styrking av komplementære produkter støttes i dette oppkjøpet i Facebook. I lys av anmeldt webifiseringen av Office samt integrasjon av standard Office mot web, kan Microsoft penetrere markedet for sosial programvare fra to fronter, både web og Windows.

    

    

4. Mekanismer 

   Increasing returns

   I Krokans Uferdige manus [29] omtales uttrykket increasing returns er typisk for informasjonsteknologi. Hovedtyngden av Utviklings- og produksjonskostnadene er påløpt før første enhet er solgt. Det vil si at fortjenesten vil bli større og større jo flere enheter som selges. Dette betyr at det optimale volumet er høyest mulig.

   For mye av den tradisjonelle industrien, hvor den kunnskapsbaserte kompetanseandelen i produktet er liten, vil en ha den motsatte effekten, ”diminishing returns”, hvor inntjeningsandelen for hver ny enhet utover det optimale volumet vil falle, både som følge av prisreduksjon men også som følge av økt produksjonskostnad. Det mest optimale potensielle (driftsmidler, råvare og marked) blir først utnyttet.

    

   

    

   Også i den kunnskapsbaserte økonomien vil en prøve seg på prisdifferensiering og en ”utnyttelse” av de ivrigste kjøperne som har en høyeste betalingsvillighet, for deretter å senke prisen for å få med seg de med lavere betalingsvillighet. Allikevel vil enhetsproduksjonskostnaden være marginal i forhold til utviklingskostnaden.

    

    Figur 3.2 LongTail 

   Vi kan ta en musikkdistributør som et eksempel, hvor infrastrukturkostnadene (utviklings- og driftskostnader), samt rettighetskostnader er relativt uavhengig av hvor mye kundene kjøper musikk og gjerne har påløpt før den første nedlastningen har skjedd.

    

   Det å selge en ny nedlasting gir fortjeneste (enhetskostnaden er marginal), som vil øke for hver ny nedlastning, på grunn av at de kunnskapsbaserte kostnaden vil fordeles på hver enhet og hver enhet (også de tidligere solgte) vil faktisk få en lavere enhetskostnad når salget øker, d.v.s. at musikkdistributøren vil tjene mer og mer for hver nedlasting kundene kjøper, m.a.o increasing returns.

    

   Figur LongTail, først introdusert ved Chris Anderson i oktober 2004 i Wired magazine, synliggjør denne effekten som oppnås med innføring av digitale tjenester.

   Denne effekten vil Microsoft trolig oppdra sine annonsekunder til å forstå, slik at lavvolum produkter og spesialtilpassede produkter kan averteres med nye store muligheter.

    

    

    

    

   Metcalfs Lov [n x (n-1)/]2

   Tilgangen på informasjon øker dramatisk for hver ny bruker som tilsluttes et nettverk og Krokan omtaler Metcalfs lov [30] som sier at nytteverdien i et nettverk vil øke eksponentielt med antall brukere. Som en tommelfingerregel sier Metcalfs lov at den totale verdien av nettverket for alle brukerne er kvadratet av den enkelte brukers verdi forutsatt en alle-mot-alle kobling som i et telefonnett E-postsystem eller i sosial programvare. 

    

   Commoditysyndromet

   Krokan definerer Commodities [31] som standardvarer som tilbys av flere ulike leverandører, og som er slik at ett produkt eller en utgave uten videre kan erstatte andre leverandørers tilsvarende produkter. Dette kalles ofte en standard vare. I og med at det er små forskjeller mellom varen fra de ulike produsentene og byttekostnadene er lave vil kundene langt på veg være likegyldige ved valg av leverandør, og dermed vil prisen pr. defininsjon gå mot grensekostnaden til den produsenten som har det laveste kostnadsnivået.

   Stadig flere tjenester blir standard ved at det kommer til mange nye leverandører som leverer en tjeneste som er til forveksling lik konkurrentens. Et særtrekk ved den digitaliserte økonomien er at disse tjenestene ofte produseres til en grensekostnad som er null eller tilnærmet lik null. Det koster f.eks. en internettleverandør null kroner for å formidle en e-post til. Fokus flyttes fra produksjon til koordinering, kommunikasjon og kundeservice. Dette kan tvinge fram nye forretningsmodeller.

    

   Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

   Web er kanskje det mest gjennomgripende, teknologisk sett, for endring i informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette både erstatter og emulerer tidligere løsninger (IP telefon, nettTV, banktjenester, netthandel, etc.) og web er i ferd med å bli nerve og bærer i vår digitale infrastruktur [21].

    

   I figur 3.3, hentet fra Krokan [20] under framkommer det hvordan symmetriske (sanntid) og asymmetriske (tidsforsyvd) kommunikasjonslinjer kan stilles opp. Når dette sees i lys av menneskets forhold til teknologi, kan vi transformere dette til figur 3.4. Her har vi flyttet kommunikasjon som i større grad tåler tidsforskyvning til den øverste rammen. Under har vi samlet kommunikasjonslinjer som er mer tidskritiske, der sender ofte forventer raskere respons (tilnærmet sann-tid).

    

    

   Figur 3.3                                 Figur 3.4 

    

   For å underbygge dette viser vi til publiseringen til J Boase, J B Horrigan, B Wellman og L Rainie PEW/INTERNET [27] (www.pewinternet.org). De har utarbeidet en studie av hvordan kommunikasjonsmedier benyttes etterhvert som nettverket blir større.

   Figur 3.5 viser at når nettverket øker får vi fall i alle kommunikasjonsformer unntatt for e-post. Det betyr ikke at bruken av de andre avtar, men tiden til rådighet er forsatt bare 24 timer i døgnet. E-post er den kommunikasjonsformen som oppleves som mest asymetrisk og gir derfor bruker økt kapasitet til å betjene nettverket.

    

Figur 3.5 Core Tie Size by Percent of Core Ties Contacted at Least

Adferdsmønster ser ut til å forandre seg for den oppvoksende generasjon. Flere ungdomer i dag gir uttrykk for vegring eller at de foretrekker å kommunisere med meldinger (sms). Dette har konkret resultert i at drosjenæringen har lagt opp til at bestilling kan gjøres via sms. Sosial programvare får stadig større andel av tiden. Dette fører til prioritering framfor andre arenaer. Kanskje det snart blir regnet som god skikk og bruk at du må melde og få aksept før du kan ringe?

1. Mulig avtaleomfang

   Dag

   Microsoft og Facebook har inngått en avtale der Microsoft investerer 240 millioner dollar i Facebook. Microsoft blir også Facebooks eksklusive partner på annonsering, og tar over alt salg av annonser både i USA og resten av verden.

   Facebook har strenge vilkår for å få bruksrett. Alle som er brukere må godta at de gir Facebook alle rettigheter til informasjon som er lagt ut. Det er ikke enkle prosedyrer for full sletting av profiler. Dette informasjonsomfanget er kanskje uten sidestykke og overgår Microsoft som i beste fall har e-post adresser og noen demografiske data om sine kunder.

   Det kan tenkes at Microsoft har fremmet avtaleformuleringer som gir de tilgang til behandling av denne informasjonen.

    

   Et overordnet mål for begge parter er sannsynligvis å maksimalisere sin IP (Intellectual Property) gjennom en best mulig avtale (terms). Carl Shapiro and Hal R Varian viser til at liberalisering kan øke verdien for kundene (for Facebook er dette annonsørene), men at dette kan gå ut over volumet [5]. Det viktigste er å fokusere på maksismal verdi på IP istedenfor maksimal proteksjonisme.

    

   Effekten av samarbeidet isolert kan gi store verdiøkninger for selskapene. Microsoft kan ha lagt inn klausuler som gir de fordel på salg av tilleggsapplikasjoner/tjenester utenfor det typiske forretningsområdet til Facebook [10]. Eksempler på dette kan være added value for service [8] og salg av tilgang til kundebasen som eget produkt [9] utover annonsering.

    

    

Deloppgave 4

Minside.no er av mange betraktet som lite vellykket. Noen har sågar foreslått at vi kunne greie oss med en pluggin i Facebook i stedet. Drøft hvorvidt dette kan være en aktuell løsning på bruken av tjenester som inngår i Minside. Vurder også om Facebook kan være egnet som ”sosial infrastruktur” i din egen virksomhet. (Siden dette er en gruppeoppgave, kan dere velge å bruke en ”illustrasjonsbedrift”.)

1. Innledning

    

   Minside.no ble lansert 18.12.2006  som en borgerportal, der hver enkelt kan holde kontakten med det offentlige, hvor man kan holde rede på hvilke informasjoner det offentlige har om deg og hvor man på en enkel og lettfattelig måte kan sende inn søknader og fylle ut skjemaer.

    

   Fordelen med siden er at om du har logget deg på, så er du pålogget alle andre sider du går inn på via denne siden.  Dvs at du kan sjekke hvor mange pensjonspoeng du har, hvor my som gjenstår av studielånet, du kan bestille nytt skattekort og du kan printe ut offentlige skjemaer. Du kan også bytte fastlege .

   Det du ikke kan gjøre er å fylle ut byggesøknader, søknader til blant annet Husbanken er avhengig av at din kommune er registrert og i dag er det forholdsvis få kommuner som er det.

   Det store spørsmålet her er hvorvidt man føler at denne siden er nødvendig, er du registrert arbiedssøker og skal sende in melde kort, så kan du  gjøre dette via NAV sine sider og logge deg direkte på der uten å gå via min side. Det samme gjelder skatteetaten i forbindelse med skatte kort.  Fastlege kan du bytte via NAV sine sider, og hvis du går inn på minhelse.no kan du også bestille timer hos fastlegen.

    

   Tanken bak nettsiden er god, men flere kommuner må være med og flere tjenester må være tilgjengelige, før denne siden har noen stor nytteverdi for min egen del. 

    

Alle portalers mor - Minside som Perleport eller en bare en lureveg til Portalhelvete?

Dag

Portaler har dukket opp som paddehatter. Ofte er intensjonen å gjøre hverdagen enklere for bruker i form av en samleside over antatt nyttig informasjon. 

 

I et intervju7. feb 07 med idg.no uttaler statsråd Heidi Grande Røys: "I selve Minside ligger det en effektvisering for innbyggerne, men ikke for det offentlige."

En slik uttale kan vitne om en ovenfra og ned beslutning, som stemmer dårlig over ens med sosial programvares egenart som drives fram av brukerdefinerte behov.

 

Prosjektleder Christine Hafskjold i Teknologirådet, trekker i samme intervju fram fire hovedpunkter som blir vektlagt i Teknologirådets ekspertrapport:

- Det offentlige må opprettholde et manuelt tilbud parallelt med nettbaserte tjenester.

- En del av effektiviseringen vil blir spist opp fordi brukerne vil forvente en mye raskere saksgang gjennom bruk av nye medier.

- Selvbetjening har to sider. Det sparer saksbehandlerne for jobb, men kan være meget ressurskrevende å etablere og vedlikeholde.

- Dersom brukerne skal ha nytte av Minside, må de finne alle de offentlige tjenestene de forventer å finne der.

 

Foreløpig er det et gap mellom tilgjengelige tjenester på Minside og folks forventninger til det nye nett-tilbudet, konstaterer prosjektleder Hafskjold i Teknologirådet.

 

Prosjektleder i IKT Norge, Heidi Arnesen Austlid uttaler til Teknisk ukeblad medio oktober 07 at "Minside er utrolig lite attraktiv for meg. Den er kun til nytte hvis jeg var arbeidsledig, hadde en uoversiktlig bilpark eller en enorm gjeld i Lånekassen."

 

 

Utklipp fra www.minside.no

Om Minside

Minside er en brukervennlig inngangsport til det offentlige Norge. Portalen tilgjengeliggjør flere tjenester på ett sted. Det er de ulike offentlige etatene og virksomhetene som fortsatt har ansvaret for tjenestene på samme måte som de hadde tidligere.

 

Samarbeidsprosjekt

Minside ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet (daværende Moderniseringsdepartementet) og de etatene som leverte tjenester i første versjon av løsningen. Også etter at første versjon av Minside er ferdig utviklet fortsetter samarbeidet. Nye tjenesteleverandører trekkes inn i samarbeidet, med det mål å få flest mulig tjenester i Minside.

Når løsningen nå er i drift, er det Norge.no som forvalter alle forhold rundt Minside.

 

Autentisering

Autentiseringen i Minside er basert på PIN-koder. Løsningen inkluderer også videreformidling av elektronisk identitet slik at brukeren kan gå videre til et annet offentlig nettsted uten ny innlogging. Denne autentiseringen er midlertidig inntil ny sikkerhetsportal for offentlig sektor blir etablert.

 

Sikkerhet og personvern

Sikkerhet og personvern er meget godt ivaretatt i Minside. Innbyggerportalen er ikke et nytt stort register med all informasjon om norske innbyggere. Minside tilgjengeliggjør kun data som allerede er registrert i ulike offentlige registre. Minside gjør oppslag i ulike registre, men informasjonen lagres ikke i Minside. Minside lagrer et minimum av data som muliggjør at alle kan opprette sin egen personlige side i Minside. Dataene blir liggende i registrene hos etater som leverer tjenesten. For eksempel er alle data relatert til skatt, fremdeles i Skatteetaten sine registre.  

Konklusjon  

Vi ser at formålet som er skissert fra Minside spriker i forhold til mottakelsen blant brukerne. Det kan være medvirkende at de ulike bidragsyterne har selvstendige beslutningsansvar som kan gå på bekostning av samordning. Dersom lite eller ingenting er utviklet i fellesskap er det en naturlig konsekvens av et slikt beslutningssystem.

Konsekvensanalyser burde inngått i utviklingsbudsjettet og det skulle ikke vært overlatt til den enkelte å ta teknologivalg.

Minside oppleves ikke spesielt som min personlige og spesielt tilpassede side. Her råder en fastlåst ovenfra og ned struktur og teknologisk setter dette alle brukere i samme bås. 

 

2. Minside.no som plugin i Facebook

Dersom Facebook skulle bli portalen eller overbygningen til minside er det naturlig å drøfte noen momenter.

 

Lover og regler i Norge

 

Faktaboks "Lov om behandling av personopplysninger" (Personopplysningsloven) hentet fra gruppebesvarelse i sos6501 http://eksamen.pbwiki.com/Oppgave+4

Loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. Sensitive personopplysninger: opplysninger om   1.  rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, 2.  at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, 3.  helseforhold, 4.  seksuelle forhold, 5.  medlemskap i fagforeninger. Den behandlingsansvarlige og databehandleren skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger.

 

Konklusjon 

Slik Facebook er driftet i dag vil "Lov om behandling av personopplysninger" være brutt. Tjuveri har grepet om seg (Svindel FB 2007). Det er i liten grad kontroll og redasksjonell vurdering av det som legges ut. I beste fall er det en treghet i systemet. Det betyr at skaden kan være gjort om lovstridig informasjon kringkastes bare i kort tid. En slik kombinasjon av privat og offentlig forvaltet informasjon er ingen god løsning. Facebook sin natur er åpen og så lenge informasjonen følger samme politikk om den hentes fra offentlig forvaltning er dette ikke forenlig med norsk lov.

 

Sikkerhet

Opplysningene som skal legges til Minside er i høyeste grad private. har grepet om seg. Dersom Facebook ikke dokumenterer tilstrekkelig skjerming vil dette kunne holde mange borte fra å mikse eller spleise sine personopplysninger med Facebook. Sikkerhetsgrad er omtalt i regjeringen sin rapport An Information Society for All [32]:

The concept of information security is based on these three basic qualities:

– Integrity – that the system is secured against manipulation of the system’s functionality and data.

– Accessibility – that the system is secured against stoppage of its intended functionality and that the system has access to necessary data.

– Confidentiality – that the system’s functionality and data are secured against unauthorised access.

 

Disse punktene har vært vanskelig å innfri.  På en pressekonferanse 30. juni 06 ble det kjent at en rammeavtale om sikkerhetsportaltjenester måtte avvikles med umiddelbar virkning, og Minside i første omgang skulle tas i bruk med en midlertidig pin-kode-løsning. Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys turte ikke sette noen ny dato for lanseringen av Minside. I skrivende stund (snart 1,5 år etter) gjelder fortsatt denne midlertidige løsningen.

 

 

 Konklusjon 

Vi tolker det slik at sikkerheten er ivaretatt, men løsningen kan oppfattes som litt utdatert og mindre brukervennlig. Leverandørene i Minside har heller ikke enes om brukergrensesnitt. Det medfører at bruker kan oppleve Minside som en portal til andre portaler, og eneste fordel er single sign on.

 

Teknologi

Dersom offentlig forvaltning kunne tilby plug-in til Facebook i samsvar med gjeldende lover og tilstrekkelig sikkerhet, måtte standard for utveksling implementeres for både Facebook og offentlig forvaltningsorgan.

En måte å gjennomføre integrasjoner på er å standardisere datautveksling over API (Application Programming Interface) eller Plugin (et del-program som skal virke i lag med hovedprogrammet). For at en plugin skal virke må vertsprogrammet (Facebook) tilby tjenester som kan eksekveres. Initielt omfatter dette mulighet for registrering hos verten samt at en felles protokoll for datautveksling er definert. Facebook har tilrettelagt og definert en utviklingsteknologi med tre samhandlingsnivåer:

Interface

API er basert på REST-based interface. Det betyr at metode kall skjer over internett ved sending av HTTP GET or POST forespøsler til Facebook sin REST server. Det er mulig å utveksle sosial kontext plugin med  bruk av profil, venn, foto, og hendelsedata.

Query

FQL Facebook Query Language, åpner for å bruke SQL-style grenseflate for lettere å kunne spørre samme data som du har tilgang til i andre Facebook API metoder.

Markup

FMBL Facebook Markup gjør det mulig å skrive fullverdige applikasjoner som kan integreres med kjente funksjoner i Facebook (f. eks points, Profile, Profile Actions, Canvas, News Feed og Mini-Feed).

Konklusjon 

Dette viser i at i første steg på applikasjonsutvikling fra 3dje part er det fokusert på det private sosiale nettverk. Minside vil ha liten eller ingen støtte i sikkerhetsfunksjoner basert på pluging-teknologien i Facebook. En tydelig politikk på åpenhet er naturlig i alle samarbeidskonstellasjoner. Det omtaler Carl Shapiro and Hal R Varian i et kapittel om nettverk og positiv feedback, der hevder at åpenhet kan stå sterkere enn kontroll [11]. I denne situasjonen er Facebook i sterk nok posisjon til å diktere standarden og få bandwagon-effekten. Totalen blir øker etterhvert som flere kobler seg på. Eskalering kan også nyte godt av fenomenet wisdom of the crowds.

 

IPR ()

Facebook har en knallhard eierpolitikk og bruksrett i sine lisensbetingelser (terms) til alt innhold som er lagt ut med deres programvare. Hvordan vil dette arte seg for 3dje part som leverer data gjennom plugin applikasjoner? Google er i gang med å indeksere sider (OM Knudsen 2007), og Facebook hevder det er i tråd med deres avtaleverk.

 

Konklusjon  

Minside måtte eksplisitt definert unntak for sin informasjon, slik at den ikke ble behandlet på like vilkår som ordinær informasjon i Facebook. Etter at Google tilbyr søk i brukernes profiler, vil også de som er utenfor det sosiale nettverk kunne søke i utvalgte data. Dette tyder på en liberalisering fra Facebook når det gjelder å dele brukernes informasjon. Med "all makt" innenfor sitt domene kan en slik type åpenhet oppfattes som en trussel både for brukerne og 3dje part som leverer data.

 

 

3. Kan Minside oppgraderes til å omfatte min informasjon?

   Dag

   Vi har oppsummert med at Facebook har svakheter og kritiske mangler som må avklares før Minside kan bli en plugin i dette domenet.

    

   Figur 4.1 Eksempel på minPortal med minInformasjon

   Innenfor sosial programvare har vi mange leverandører som har blitt populære med ulike syndikeringstjenester eller samlesider med relevant informasjon som kan deles med andre. I figur 4.1 viser vi et skjermbilde som viser syndikeringstjenester fra www.netvibes.com. Tilsvarende kan favoritter deles med omverdnen på http://del.icio.us. Et formål til denne type programvaren er koordinering og bedre navigering til informasjon som bruker er interessert i.

    

   En tilnærming til disse personifiserte portalene er interessant. Vi kan alle, som potensielle brukere, forestille oss hva som er mer eller mindre relevant informasjon for oss. Listen over emner kan bli lang og vi kan lage klare skiller mellom interesseområder for fritid og arbeid. 

     

   Hva kan Minside tilby?

   Med utgangspunkt i Minside kan vi i første omgang fokusere på personlig informasjon fra ulike offentlige registre.

    

   Minside er utrolig lite attraktiv for meg. Den er kun til nytte hvis jeg var arbeidsledig, hadde en uoversiktlig bilpark eller en enorm gjeld i Lånekassen.

   Prosjektleder i IKT Norge, Heidi Arnesen Austlid

    

   Dette utsagnet setter ting på spissen, men gir oss et bilde på hva vi får av data i dag. Offenlig informasjon fra kommunene kan være et naturlig utvidelse av Minside. Det vil kunne omfatte kommunale avgifter, lån, gjeldende skole- og barnehage situasjon, byggemeldinger, aktiviteter og hendelser m.m. En del av informasjonen er digitalt tilgjengelig i dag i en annen portal -nemlig hos bankene. Vi kan eksempelvis klikke oss videre fra nettbanken til fakturaspesifikasjon for kommunale avgifter, barnehage og kulturskole. Mange forventer at Minside hadde slik digital informasjon tilgjengelig og at det var lagt opp til direkte interaksjon med kommunen.

    

   Hva kan nettbankene tilby?

   Både bankene og Minside har fokus på sikkerhet. Kanskje et samarbeid om felles infrastruktur kunne løfte prosjekt Minside framover som en plugin til nettbanken?

   Bruker og tilbyder vil i så tilfelle nytte infrastruktur som er i bruk. Bruker vil ha råderett over innhold og oppsett. For mange er det heller ikke et ønske om at denne type informasjon skal deles med resten av verden. Nettbankene har en tilnærming til brukerdefinerte sideoppsett. En utvidelse med syndikering som vist i Figur 4.1 kan tenkes å omfatte alle tjenester med "min informasjon".

   Hva bankene tenker gjennomgripende om en slik ordning kjenner vi ikke til. Det er imidlertid mange eksempler på syndikeringstjenester i bruk i nettbanktjenester innenfor B2B.

    

      

   Facebook i min bedrift

   Nycomed har i dag en egen gruppe inne på Facebook, der kan man komme i kontakt med andre Nycomed ansatte i andre land/ andre steder i Norge, og det knyttes forbindelser mellom kolleger som kanskje ikke ville ha møtt hverandre ellers.

   Nycomed har en policy  som sier at Facebook er en privatsak og ikke noe man holder på med i arbeidstiden.  I Norge er Nycomed hovedsaklig en produksjonsbedrift og de ser ikke noen økonomisk nytte verdi i at folk holder på med Facebook i arbeidstiden. (Nå skal det sies at dette ikke nødvendigvis overholdes.)

    

   Nycomed var ganske tidlig ute med å begynne å annonsere på Facebook og i dag er det  mest på den måten Facebook benyttes i bedriftssammenheng.  De som evt kan ha nytte av og vil få tillatelse til å benytte Facebook i arbeidet er salgs og markedsavdelingen.  Det er der man idag ser nytten av den typen nettverksbygging.

    

   Generelt

   Bedrifter må lære av samarbeidsmodellene på internett, men tilpasse systemene til virksomheten, mener Gartner-analytiker Nikos Drakos i artikkelen Slakk på sikkerhetskrav (Drakos 2007). Terskelen for å bruke nye it-verktøy har blitt lavere de siste årene, og forbrukere og sluttbrukere i bedriftene har langt større makt enn tidligere. Den største kostnaden ved å introdusere nye verktøy er nå at de ansatte rett og slett ikke vil ta de i bruk, mener Drakos. Hvorvidt bedrifter bør investere i egen sosial programvare eller benytte gratisløsningene på internett er et godt spørsmål. Facebook kan egne seg godt for prosjektarbeid og andre samarbeidsformer, mener Jeff Mann, forskningsdirektør i Gartner, i samme artikkel. Facebook kan egne seg godt for prosjektarbeid og andre samarbeidsformer. Til syvende og sist er ikke et vellykket resultat begrenset av mulighetene i sosiale nettverk, men av bedriftenes evne til å omstille seg, avslutter Mann.

    

   Han viser videre til at i mange virksomheter skjer det motsatte. Vi har omtalt instillingen til Nycomed som er ett eksempel på dette. De ansatte blokkeres fra sosiale nettverkstjenester fordi det ses på som en sikkerhetsrisiko eller bortkastet tid. I fremtiden må imidlertid forretningen åpnes opp mot stadig flere aktører, på tross av risikoene.

    

   Bedrifter må skape strukturer og prosesser rundt sosiale nettverk som gjør de i stand til å realisere forretningspotensialet.

   Jeff Mann, forskningsdirektør i Gartner

    
    

   Deloppgave 5

   Drøft ulike organisatoriske og strategiske forutsetninger og effekter av utviklingen mot web20 og bruk av åpne, sosiale nettsamfunn. Illustrer gjerne framstillingen med praktiske eksempler.
    

   1. Web2.0 en definisjon

      Web 2.0 er den mer brukerstyrte versjonen av internett. 

      Web 1.0 teknologien ga oss internett hvor vi hovedsaklig  kunne søke etter informasjon, for å lage tjenester på nettet måtte man til en viss grad være ekspert. For vanlige brukere dreide internett seg om å søke etter informasjon, man kunne eventuelt lage sin egen hjemmeside med maler som var tilgjengelig.

      Med web 2.0 har dette endret seg.   Blogger, wikier og nettsamfunn danner grunnlaget for web 2.0  og vi har hatt en overgang til den nye generasjonen nettjenester som vektlegger samarbeid og deling mellom brukerne.

       

      Det er en generell oppfattelse at en web 2.0 nettside/ applikasjon har en eller flere av følgende egenskaper: 

       

      • Funksjonelle tjenester drevet av data generert fra brukerne
      • Åpen kommunikasjon mellom brukerne, ikke-sentralisert ledelse, frihet til å dele og gjenbruke
      • Vektlegger kategorisering og strukturering av informasjon
      • Web-basert, bruk av CSS
      • Et rikt, interaktiv brukergrensesnitt basert på Ajax eller lignende teknologi
      • En felles gode, dvs. som ikke eksluderer ikke-deltakende medlemmer

       

       

      Web 2.0 teknologien lar oss lagre på nettet i motsetning til på pc du kan feks benytte deg av web baserte programmer som erstatning for MS Office programmer og da kan du lagre på nettet. Du kan også lage din egen startside eller web grensesnitt. Ved å bruke rss-feed får du beskjed om det har kommet oppdateringer på sider du abonnerer på.

      Essensen i web 2.0 konseptet er at alle kan bidra og jo flere som benytter seg av nettjenesten jo bedre er det. Dette er starten på det sosiale internett.

       

   2. Hva kjennetegner åpne sosiale nettsamfunn?

       

      Danah M. Boyd har kommet med en definisjon på sosiale nettverk:

       

      Nettbaserte tjenester som gir individer muligheten til å

      1) lage seg en offentlig eller halv-offentlig profil innenfor et gitt system,

      2) danne en liste med andre brukere som de har en forbindelse med,

      3) se og undersøke sin egen eller andres lister over brukere innenfor det samme systemet.

       

      Andre kjennetegn er personlige profiler hvor man legger ut sine interesser, personlig status, evt utdanning/ jobb, det blir oppfordret til å legge ut bilde i profilen, man legger ut bilder fra fester/ turer etc. Det er mulig å bli med i grupper og nettverk

       

      Noe som er unikt for sosiale nettverk er at folk viser frem sin bekjentskapskrets offentlig ( vennelister) og dette skaper også andre konstellasjoner mellom mennesker som ellers ikke ville møtt hverandre.

       

       

      De fleste sosiale nettverk tillater at man legger igjen en beskjeder på profilen til vennene, og de har i tillegg en fuksjon for personlige meldinger som ikke er synlige for andre enn profil eieren.

       

       

       

       

   3. Drivkrefter for å implementere web2.0 i en virksomhet – Enterprise2.0?

       

      For å implementere web 2.0 i en virksomhet forutsetter dette at virksomheten som enhet er åpen for en litt annen måte å jobbe/ kommunisere på, det krever også at man har en bedrift som er tilpasset denne type jobbing.

       

      Samtidig så er ikke dette noe som er aktuelt i dag for alle typer organisasjoner. 

       

      Jeg jobber i en produksjonsbedrift som produserer legemidler og dermed er underlagt veldig mange lover og regler.  Samtidig så er ikke organisasjonen interessert i å vise frem alt for offentligheten.  Det har medført at vi har en policy som ikke gir rom for å legge ut noe særlig data på nettet.  I dag kan du gå inn på hjemmesiden og finne opplysninger om produktene vi leverer og helsepersonell kan få litt mere utfyllende data ved å logge seg på en portal for helsepersonell.

       

      Internt i bedriften så har man et dynamisk samarbeide mellom de ansatte ved å bruke fellesområder.  Dette er områder som alle i de respektive avdelinger har tilgang til, det gjelder også alle deltakere i forskjellige prosjekter.  Man har da to tilgansnivåer; enten så har folk bare lesetilgang, ellers så har de full tilgang til dokumentet., en tredje mulighet er at kun den som oppretter prosjektet har tilgang i det hele tatt, men det oppfordrer ikke akkurat til samarbeide.

       

      Dette gjelder for flere store organisasjoner, man kan samarbeide over landegrenser så lenge det foregår på bedriftens interne nettverk.  De ansatte kan logge seg på uansett hvor de befinner seg, men det krever at de har en kodeenhet. På grunn av sikkerhet er dette foreløpig den aksepterte metoden, lagring direkte på web ligger en del frem i tid.

       

      Bruk av sosiale nettsamfunn i jobbsammenheng blir også en sikkerhetsvurdering.  IT ansvarlig i min bedrift mener at det er lite lurt å legge ut for mye opplysninger om deg selv på f. eks Facebook, dette gjelder enda mer for de med høyere stillinger. Det er en måte de kan gjøre seg sårbare på.

       

      Jeg ser også at LinkedIn som er et mer profesjonelt nettsamfunn og som fremstår som et rent nettverksbyggings nettsamfunn, er mer aktuelt for mine overordnede å bruke.  Der legger man heller ikke ut så mye opplysninger om seg selv.

       

      En bemerkning her er at man nå kan ha LinkedIn som en added plug in i Facebook.  Spørsmålet er da om det vil føre til at flere vil bruke Facebook i profesjonell sammenheng, eller om mange fortsatt vil holde seg til kun å bruke LinkedIn da den siden muligens vil oppfattes som mer profesjonell.  Her vil det sannsynligvis være noe forskjell mellom generasjonene i arbeidslivet.  De litt eldre vil kanskje holde seg til LinkedIn, mens de noe yngre vil benytte seg av Facebook med LinkedIn som plug In, fordi de er vant til å bruke Facebook i privat sammenhen.

       

       

    

   1. Organisatoriske effekter

      Dag

      Dot-com bølgen på 90-tallet hadde fokus på investeringer i New Information Technolony (NIT) og kastet bort enorme summer på dette. Men noen bransjer har tjent store penger. Eksempler på dette er salg av bøker og billetter (særlig reiseliv). I følge A Andal-Ancion, P A. Cartwright & Georg S. Yip har tradisjonell industri, som moteindustri og bil bransjen, til sammenligning, i liten grad tjent på dette [19]. Deres publikasjon skriver seg fra 2003. Vi må legge til at det har vært utvikling i også i tradisjonell industri etter dette. Innen for bilindustrien har eksempelvis Saab og Ford lagt til rette for personifisering av biler. Kunde kan på deres nettsted velge varianter av utstyr, inventar og farger og få visualisert dette via web.

      Innenfor skipskonstruksjon kan du få visualiseringstjenester som en add-on med. Bergensfirmaet MaritimeColours har etablert egen forretningsmodell på dette.

       

       

      På tross av glidende overganger og uklare grenser mot digitaliserte tjenester kan vi forsøke å beskrive organisatoriske effekter i økonomiske regimer.  W. Brian Arthur [13] mener økonomiske regimer kan deles i to hovedgrupper;

      - Bulk-produksjon (den tradisjonelle industrien) som har avtagende inntjening på volum levert over tid (diminishing returns).

      - Kunnskapsbasert - (den digitale industrien) som har økende inntjening på volum levert over tid (increasing returns).

       

       

      W. Brian Arthur [17] hevder videre at vi i tillegg kan ta med at service næringen heller litt til begge regimer. Normalt vil de plasseres i bulk-produksjon, men når virtuelt monopol oppstår kan dette medføre økt pris og da følger den utviklingen for kunnskapsbasert regime . Et eksempel på dette kan være strømleveranse. Energiverkene trengte ikke bygge ut eller investere ytterligere. De fleste strømforbrukere i kraftnasjonen Norge har erfart at energileverandørene bare setter opp prisen og oppnår skyhøye resultater. Lovverket er kanskje ikke tilpasset increasing returns, og det var få eller ingen som fullt ut kunne forutsi dette utfallet før prosessen var i gang.

       

       Vanskelig å optimalisere. Det som ofte blir praktisert er adapsjon (tilpassning) som betyr å være årvåken og speide for neste bølge som reiser seg [14] . W. Brian Arthur omtaler dette som The Halls of Production and the Casino of Technology.

       

      Med utgangspunkt i figurene hentet fra Carl Shapiro and Hal R Varian bok Information Rules ønsker vi å vurdere hvilke momenter som kan være avgjørende for suksess samt avdekke fallgruver.

       

      	Figur 7.1 illustrerer hvordan positiv feedback kan bidra til markedsutviklingen. Uttrykket gjenspeiler en selvforsterkende effekt som kan oppleves når en mikrofon plasseres i nærheten av høytaler. Kurvene er forutsigbare og viser en vinner-tar-alt, som strekker seg fra 60% markedsandel mot 100%. Utviklingen til nummer to i markedet følger den nederste kurven og faller fra 40% til 10% markedsandel.   Dersom vi skal ta Carl Shapiro and Hal R Varian på ordet vil dette bety at konkurranse fører til at fjesbøkene kan forsvinne/krympe én etter én. Til slutt står vi tilbake med to ledende. Kanskje en framtidig kamp avgjøres mellom Facebook og Myspace? Utfordringen er å ta de rette frep i markedet som utløser positiv feedback. Google kan være et eksempel på en markedsleder som følger den øverste kurven, men som fortsatt befinner seg i kampsonen (Battle zone).
      	Figur 7.2 viser Adoption Dynamics som en S-kurve med tre faser. 1- Flat under oppstart 2- Bratt under take-off (her slår positiv feedback inn) 3- Utflating etter måloppnåelse   Innenfor biologi benyttes denne kurven med å forklare livssyklus til virus. Vi kan plassere fjesbøkene i denne kurven. Facebook er definitivt på stadiet rett etter take-off. Vi aner en utflating i de mest modne markedene, og i Norge er Facebook i ferd med å starte på utflating. Etter dette blir det viktigeste å holde på kundene.
      	Figur 7.3 viser hvordan popularitet kan øker verdien. I øvre høyre del av grafen perker pilen i retning av Virtuous cycle (ærbar syklus). Den får stadig økende verdi for bruker etterhvert som antal brukere økes. Lotus 1-2-3 regne ark er et klassisk eksempel på dette. Facebook eskalerer og har denne effekten med allerede 7000 applikasjoner som kan plugges inn i sitt domene.   Den nederste pilen Vicious cycle (fordervet syklus) ender med terminering. Mange produkter kan livnære seg over lenger tid på sine siste "dinosaurer" som ikke flykter i tide. VisiCalc er det klassiske motstykket som tapte for Lotus 1-2-3.
      	Figur 7.4 Performance versus Compability illistrerer trade-off (vekselvirkning). Styrking av Performance (ytelse) kan gå på bekostning av økt switchig-cost (byttekostnad) for kunde og vis versa. En revolusjonerende løsning har i følge figuren i tidlig fase ingen eller lav kombabilitet. Dersom det er høy kombabilitet og liten ytelse (oppe til venstre i graf), viser dette til store utfordringer for tilnærming til evolusjon. Er du midt i laget (Improved design or adapters) kan du komme godt ut av det i ditt marked. Dette valget står alle som leverer digitale løsninger over for. Generelt plasserer vil vi plassere Web2.0 teknologi langt ute på Performance og langt ned på Compability. Dersom sosial programvare skal inn i B2B må kombabilitet med bedriftsinterne systemer bedres betraktelig.
      	Figur 7.5 Openness versus Control fokuserer på optimalisering. Oppe til venstre i figuren finner du proprietære leverandører. De har liten del av det totale markedet.  Nede til høyre oppstår bedrifter med liten andel av et stort marked. Det er nesten umulig å kapre begge ytterpunkt. Telenor har kanskje vært nær en slik rolle med full kontroll på infrastruktur og markedstilpassning etter mange år som monopolist på linjer, tele og data. For alle andre som starter digitale tjenester handler dette om å aksepter og bli en del av en delingskultur for å komme til Optimum (best mulig verdiskaping). Your reward = Total value added to industry x your share of industry value   I mangel av dominant i markedet er det viktig med åpenhet og samarbeid om standarder. Som omtalt i oppgave 4.3 var Minside var svake på dette punktet og fikk et dårlig resultat m.a fordi beslutninger om standarder ikke var koordinert.

       

      Disse figurene bygger på generelle utviklingstrekk og spilleregler i den digitale øknonomien. Det er vanskelig å stå på post å varsle om den neste store bølgen som er i kjømda er verdt å kaste seg på. Minside og Facebook har et minste felles multiplum - det er å skape en digital arena som er nyttig for bruker.

       

      Det krever mye arbeid og strategisk kløkt med standardisering, sikkerhet, lovreguleringer for at de beste kombinasjonene framstår rebundlet til den optimale portalen med MinInformasjon. Minst like stor er utfordringen for å overføre dette til B2B.

       

      Et spennende scenarie som ble presentert på Kunnskapstinget 2007 til Den norske Dataforening i oktober var e-me. Temaet var hvordan ser framtidas mobile flate ut? Högskolan i Borås, ved Mikael Lind, og Universitetet i Umeå, ved Sören Berglund, har i samarbeid med VISA, Intel, Microsoft og Teli utforsket og utviklet en løsning der tjenestene kommer til brukerens mobile enhet. Løsningen fungerer i hovedsak som en sammensatt webtjeneste tilpasset mobilt grensesnitt.

       

      For å løfte portalbegrepet som Minside og Facebook må løsningen være plattformuavhengig både angående operativsystem og fysisk enhet.

       

      Increasing returns are the tendency for that which is ahead to get farther adead, for that which loses advantage to lose further advantage

      W. Brian Arthur

    

   Kuriosa

   1- Kjeltringene fyller nye roller. Hacking og datainnbrudd har følgt den teknologiske utviklingen. Det har også skjedd i web2.0. For første gang i verdenshistorien har politiet arrestert noen for virtuelt tyveri, skal vi tro det nederlandske tv-programmet Nova. Det er den digitale avdelingen til politiet i Amsterdam som har tatt en 17-åring for et virtuelt innbrudd. Innbruddet skjedde på ungdomsspillet Habbo Hotel.

    

   2- Oppgaveløsing med Web2.0 kan slå hardt tilbake. En amerikansk professor ønsket å endre på oppgavene til studentene. De skulle skrive et bidrag til Wikipedia i stedet for å levere en akademisk artikkel.

    

    

    * betyr at referanse er lagt inn i tekst

    

   Referanse	Referanse identifikasjon	URL
   *(OM Knudsen 2007)	Ole Morten Knudsen, Facebook vil ha deg på Google, Teknofil, 2007	http://teknofil.no/wip4/facebook_paa_google/d.epl?id=16819
   *(NR Ravnaas 2007)	Niels Ruben Ravnaas, Du kan bli millionær på Facebook, NA24, 2007	http://www.na24.no/propaganda/media/article1341559.ece
   *(MS Face 2007)	Microsoft - Facebook, Digital Advertising Solutions, 2007	http://advertising.microsoft.com/facebook
   *(M Liedtke 2007)	MICHAEL LIEDTKE, Microsoft Buys Facebook Stake for $240M, AOL Money & Finance, 2007	http://money.aol.com/news/articles/_a/microsoft-buys-facebook-stake-for-240m/n20071024163709990003
   '(Pressrelease 2007)	Pressrelease, Microsoft, Yahoo! News, 2007	http://www.techpowerup.com/?42889
   	Din side data	http://www.dinside.no/php/art.php?id=367454
   *(Svindel FB 2007)	Du kan svindles på Facebook	http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.4013674
   *( E24 2007)	Derfor er Facebook en gullgruve	http://e24.no/naeringsliv/article2095091.ece
   *(Drakos 2007)	Nikos Drakos, Slakk på sikkerhetskrav, Computerworld, 2007	http://www.idg.no/computerworld/article75102.ece
   Wikipedia	Facebook	http://en.wikipedia.org/wiki/Facebook
   Danah m Boyd	Social Network Sites; Definitiion, history and Scholarships	http://jcmc.indiana.edu/vol13/issue1/boyd.ellison.html
   LinkedIn	LinkedIn Startside	http://www.linkedin.com/
   	Pensum Litteratur
   Referanse	Forfatter, Tittel, år, sidetall	Beskrivelse
   1	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 67	How many verions?
   2	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 70	Goldilocks pricing (Mac)
   *3	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 77	Information Bundles (MS og Facebook)
   4	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 89-90	Similar, but Not Identical, Products -nye søkemuligheter
   *5	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 102	IPR -maximize the value of your IP
   *6	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 112	Recognizing Lock-In - switching cost (The total cost of switching = costs the customer bears + costs the new supplier bears)
   *7	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 114	Recognizing Lock-In - switching cost  (Profit from current customer = total switching costs + quality/cost advantage)
   *8	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 157	Managing Lock-In - Value added info service
   *9	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 162	Managing Lock-In  - Selling Access to Your Installed Base (MS sin tilgang)
   *10	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 177-180	Networks and Positive Feedback, Adoption Dynamics and Popularity Adds Value
   *11	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 198	Networks and Positive Feedback - Openness versus Control
   *12	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 270	Waging a Standards War
   *13	W. Brian Arthur, increasing Returns and the World of Business, 1996, 3	Customer Groove-In
   *14	W. Brian Arthur, increasing Returns and the World of Business, 1996, 5	The Halls of Production and the Casino of technology
   *15	W. Brian Arthur, increasing Returns and the World of Business, 1996, 6	Playing the High-Tech Tables - cheap upgrades and bundling
   *16	W. Brian Arthur, increasing Returns and the World of Business, 1996, 7	Playing the High-Tech Tables - Lock-In
   *17	W. Brian Arthur, increasing Returns and the World of Business, 1996, 8	What about Service Industries?
   *18	W. Brian Arthur, increasing Returns and the World of Business, 1996, 9	In the Case og Microsoft...
   *19	A Andal-Ancion, P A. Cartwright & Georg S. Yip, MIT Sloan Management Review Vol. 44 No.4, The Digital transformation of Traditional Business, 2003, 34
   *20	Arne Krokan, Det sosiale og kommersielle internett, ?, 8	Ett grensesnitt = "PC"
   *21	Arne Krokan, Det sosiale og kommersielle internett, ?, 29	Konklusjon
   *22	Manuel Castells, The Internet Galaxy, Refelections on the Internet, Business and Sosciety, ?, 277-278	The Challenges of the Network Society
   *23	Manuel Castells, The Internet Galaxy, Refelections on the Internet, Business and Sosciety,?, 3	The Network is the Message
   *24	John Hagel III and Marc Singer, Harward Business Reviwe - Unbundling the Corporation, 1999, 134-140	What business are you in? Chances are, it's not what you think.
   *25	Arne Krokan, Det nye hamskiftet - Om overgangen fra industri- til digitalt nettsamfunn, 2007, 53-58	Utkast til bok, forventes utgitt i 2008
   *26	James Paul Gee, Keynote ITU konferansen - Are Video Games Good for Learning, 2006, ?	Games as Games
   *27	J Boase, J B Horrigan, B Wellman, L Rainie, Pew/internet - The strangth of Internet Ties, 2006, 17	Email and Network Size
   *28	Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal, På sporet av den nye tid - Kulturelle varsler for en nær fremtid, ?, 16	Om å spå om framtiden
   *29	Arne Krokan, Uferdig manus, 2007, 63	8.1 Increasing Returns
   *30	Arne Krokan, Uferdig manus, 2007, 64	8.2 Metcalfs Lov
   *31	Arne Krokan, Uferdig manus, 2007, 70	6 Commoditytjenester
   *32	Regjeringen, An Information Society for All, 2006, 71	http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/stm17_2006-2007_eng.pdf
   *33	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 157	7. Networks and positive feedback
   *34	Carl Shapiro and Hal R Varian, Information Rules, 1998, 157	7. Networks and positive feedback